Søk

Blikk på Grafikk

28. august - 3. oktober 2021


Galleri Zink ønsker velkommen til temautstillingen «Blikk på Grafikk» med 40 kunstnere som har grafikk som en viktig del av sitt kunstnerskap. Utstillingen er

åpen fra lørdag 28. august kl. 11.00.



Hva er grafikk? Hva er tresnitt og dyptrykk? Hva er en reproduksjon? I en verden hvor teknologiutviklingen galopperer i rasende fart, kan det være utfordrende å skille mellom hva som er originalgrafikk og hva som er reproduksjoner. Med utstillingen «Blikk på Grafikk» ønsker vi å sette fokus på kunstgrafikken, og vise den bredden som finnes innenfor grafikk som håndverk og uttrykksform. Vi viser tresnitt, dyptrykk, litografi, silketrykk, monotypi og cyanotypi.


Grafikk er en fellesbetegnelse for billeduttrykk der fellesnevneren er at det ferdige verket er et avtrykk av en trykkplate, og hvert avtrykk regnes som et originalverk. En trykkplate er tradisjonelt en treplate (tresnitt), metallplate (dyptrykk) eller en stein (litografi), men kan være nær et hvilket som helst materiale hvor kunstneren selv har skapt et bilde med hensikt å produsere et grafisk verk. Trykkplaten bearbeides av kunstneren, ved at den skjæres i, blir tegnet på, eller blir behandlet kjemisk.


Kunstnere

Ørnulf Opdahl, Håkon Bleken, Kjell Erik Killi-Olsen, Sverre Bjertnæs, Rolf Nerli, Nico Widerberg, Håvard Vikhagen, Wenche Øyen, Tore Hansen, Frank Brunner, Runi Langum, Bjørn Ransve, Bjarne Melgaard, Håkon Gullvåg, Magne Furuholmen,

Marianne Heske, Elisabeth Werp, Ronny Bank, Christopher Rådlund, Terje Risberg,

Sverre Malling, Terje Resell, Ingrid Lilja Arntzen, Patrick Huse, Tor-Arne Moen,

Ståle Blæsterdalen, Anne Kristine Thorsby, Kjell Bendiksen,

Jørgen Platou Willumsen, Jannecke Lønne Christiansen, Martin Whatson,

Mari Krokann Berge, Yngve Henriksen, Kenneth Blom, Trine Lindheim,

Line Schjølberg, Borgny Svalastog, Tom Erik Andersen, Lars Elling,

Kristian Finborud, Geir Nymark, Søssa Magnus, Petite Werenskiold Skaugen


Original kunstgrafikk eller reproduksjon?

En reproduksjon er et opptrykk av et eksisterende kunstverk, for eksempel en avfotografering av et maleri, en tegning eller et annet grafisk arbeid. Med nye og avanserte printere er det mulig å lage svært gode gjengivelser som skaper en illusjon av et originalt kunstverk, selv om det dreier seg av en ren kopi. Original kunstgrafikk er ikke en kopi, men resultatet av at en kunstner selv bearbeider en trykkplate, en sten, eller en duk og tar avtrykk av denne for å lage et grafisk blad. Grafiske blad faller innenfor gruppene høytrykk, dyptrykk og plantrykk. Stadig mer gjeldende er også digital grafikk. Foto- og tegneprogrammer brukes til å direkte lage digitale bilder som så trykkes med blekk og papir av høy kvalitet spesialtilpasset for kunstproduksjon. Datafilen blir da regnet som trykkplaten. Selv om reproduksjoner og digital grafikk ofte kan trykkes med samme metode er det svært viktig å være klar på at digital grafikk er direkte laget av kunstneren som et digitalt bilde mens en reproduksjon er en ren kopi av et eksisterende verk.


I tillegg til signatur skal kunstgrafikk nummereres, en praksis om startet på slutten av 1800-tallet nettopp for å skille mellom kunstgrafikk og reproduksjoner, plakater og lignende.

På 1920-tallet begynte man å bestemme opplaget på forhånd, f.eks. 1/20, som blir som en kontrakt med den som kjøper verket om at opplaget er begrenset.



Grafiske teknikker

Enkelt fortalt må man ha en trykkplate, trykksverte og papir for å lage et grafisk blad. Hver av de tre faktorene vil være avgjørende for resultatet, men størst betydning har platen – hvilket materiale den er laget av, og ikke minst hvordan den er bearbeidet. Platen blir satt inn med trykksverte og under trykkeprosessen blir fargen overført fra platen til papiret. Resultatet er et bilde som er speilvendt i forhold til bildet på platen. Platen svertes inn på nytt for hvert avtrykk.


Opprinnelig ble de tradisjonelle grafiske teknikkene, tresnitt, etsning og litografi utviklet med det formål å mangfoldiggjøre og spre informasjon. Fra midten av 1800-tallet gjorde imidlertid fotografiet det mye enklere å reprodusere bilder og tok etter hvert mer og mer over som reproduksjonsmetode. Mange kunstnere så likevel det rike potensiale for ulike uttrykk som ligger i de tradisjonelle grafiske teknikkene og fortsatte å utnytte og utvikle disse teknikkenes særegne kvaliteter.


Grafikk deles inn i følgende grupper hovedgrupper: høytrykk, dyptrykk og plantrykk. Det som er avgjørende for kategoriseringen er hvor på trykkplatens nivåer sverten ligger. Ved høytrykk og dyptrykk blir det skåret, risset eller etset spor og nivåforskjeller i platen. Ved plantrykk er det ingen nivåforskjeller i platen.


Høytrykk

Tresnitt, trestikk og linosnitt regnes som høytrykk. Alt som skal være hvitt i det ferdige trykket skjæres bort og selve motivet blir stående igjen i opphøyet relieff. Potettrykk og gummistempler er eksempler på høytrykk brukt i sin enkleste form.

Trykksverten blir påført med valse slik at fargen legger seg kun på de høyeste nivåene av trykkplaten. Et papir plasseres på platen som så kjøres gjennom en trykkpresse. Man kan også trykke for hånd ved å gni med baksiden av en skje over papiret slik at bildet blir overført til papiret.

Vanligvis benytter man én plate for hver farge som skal inngå i bildet, dersom man ikke gjør som Edvard Munch: Han sagde opp platen med løvsag slik at de ulike elementene av platen kunne valses inn med forskjellige farger, før de ble satt sammen igjen og trykket. Metoden har blitt kalt puslespill-teknikken.


Dyptrykk

Man skiller gjerne mellom direkte (mekaniske) og indirekte (kjemiske) teknikker. Til de direkte hører gravyr, koldnål og mezzotint. Til de indirekte hører alle de ulike etsemetodene: streketsning/hardgrunn, mykgrunn, akvatint, flatbiting samt fotobaserte dyptrykksteknikker. Linjer og spor blir risset eller etset inn i en metallplate. Når platen er ferdig bearbeidet blir den satt inn med trykksverte slik at sverten dekker hele platen, deretter fjernes overflødig sverte – man slår av platen – slik at fargen bare blir liggende igjen i fordypningene. Et fuktig papir legges på platen som så blir kjørt gjennom en trykkpresse med svært stort press, og bildet blir overført til papiret. Karakteristisk for dyptrykk er det tydelige preget i papiret etter kanten av trykkplaten – plateranden.


Plantrykk

Litografi og silketrykk er eksempler på plantrykk. Plantrykk vil si at det ikke er noen forhøyninger eller fordypninger i trykkplaten. De hvite og de innfargede partiene ligger på samme nivå.


Monotypi

Monotypi skiller seg fra annen grafikk ved at man lager et enkelt trykk fra platen. Grafikk kjennetegnes ellers ved at man kan lage flere trykk fra en og samme plate. Trykket blir fremstilt ved at man ved hjelp av pensel, valse eller gummispatel eller en kombinasjon av disse påfører trykkfarge på platen. Deretter kan kunstneren tegne eller manipulere svertelaget før platen trykkes. Det lar seg kun gjøre å lage ett trykk.


Digitalgrafikk

Digitalgrafikk gjør seg stadig mer gjeldende. Fotoprogrammer eller tegneprogrammer brukes direkte for å lage datagenererte bilder, eller kunstneren kan bearbeide fotografier. Datafilen blir da å anse for trykkplaten. Bildet kan skrives ut på ulike typer papir og materialer. Det benyttes blekk og papir som er spesialtilpasset for kunstproduksjon og som holder høy kvalitet. Mange kunstnere kombinerer digitalgrafikk med klassiske teknikker


Blindtrykk

Platen trykkes uten farge på fuktig papir, slik at kun relieffet av platen blir preget inn i papiret. Dette kan kombineres med andre teknikker for fargesetting.


Informasjon hentet fra Norske Grafikere

Arkiv