Noko skjer med landskapet.
Sakte, uten at vi legg merke til det, dukkar det opp små teikn.
​Kvar blir kvepsen av i år?
Er vierspurven blitt borte? Kvifor er det så stilt i skogen?
Påminninga blir etterkvart tydlegare og meir direkte.
Korleis skal vi klare oss utan vatn? Kva skal vi gjere når alt står under vatn?
Vi er alle i same båt.
Kanskje vi ein dag vil vakne til ein gul himmel og ein blå skog.

Galleri Zink ønsker velkommen til separatutstilling med Jannecke Lønne Christiansen. Utstillingen åpnes av forfatter Erland Kiøsterud løtdag 13. januar kl. 13.00.


UTSTILLINGEN « MENNESKET OG NATUREN »
Konservator Janeke Meyer Utne

Jannecke Lønne Christiansens fotomalerier viser mennesker oppstilt i landskap, de handler ikke. I noen av bilden fremstår naturen kun som kulisser, hvor mennesket er helt adskilt fra naturen. I andre motiver omsluttes figurene helt, og noen ganger så totalt at skikkelsene glir inn i naturen. Avgrensningen mellom mennesket og omgivelsene blir diffus og utydelig. Resultatet spiller på en tvetydighet mellom vårt romantiske og emosjonelle forhold til naturen, et ønske om å være i ett med naturen, og redselen for naturen. Den springer ut av bevisstheten om at vi er del av noe større enn oss selv – en påminnelse om vår dødelighet. Eller er det vår kunnskap om at naturen nå slår tilbake, og vår maktesløshet overfor denne trusselen, som uttrykkes gjennom figurenes passive holdning. I et formalt perspektiv kan bildene også rett og slett sees som et malerisk uttrykk vår persepsjon; vi ser, føler og lukter naturen. Arbeidene er poetiske fortellinger som unndrar seg entydige tolkning.
 
I over 20 år har Christiansen utforsker det maleriske potensiale som ligger i å kombinere malerier og fotografi. Teknikken hun benytter i denne utstillingen er en overføring av fotografi til lerretet ved hjelp av lysfølsom emulsjon. Hun undersøker hva farge, utsnitt og betrakterposisjon gjør med lesningen av innholdet, for å se hvor langt hun kan gå i abstraksjon av motivet uten at det mister sitt assosiative potensiale. Christiansen benytter andres eller egne negativer, og her er det mormorens negativer som danner utgangspunktet. I dette prosjektet er det biografiske tonet ned i forhold til enkelte av de tidligere utstillingene. Motivene viser snarere til generelle menneskelige erfaringer av naturen.